Fredag den trettende

I dag er det fredag den trettende. Som realist og akademiker bør jeg bare fnyse av folk som passer seg ekstra godt for ulykker den dagen. Likevel er det noe med dagen. Fredag den trettende. 13. Hm…vi mennesker er ikke gode å bli kloke på.
Har du hørt uttrykket ”Pass på å ha pen truse i tilfelle du kommer på sykehus”? Slik tenkte jeg i dag da jeg brukte ekstra lang tid på sminken. Det nye solpudderet fra Sparkel&Stink er fantastisk. Jeg ser virkelig fresh ut. Jeg tok meg også tid til selvbruningskrem og vokset leggene. Dagens antrekk har bestått av sort skjørt, turkis bluse med skrå knepping, samt skinnsko fro Italdesi. Er det fredag den trettende, så er det fredag den trettende. Håret var satt opp i stram knute som vanlig. Kanskje jeg skal farge håret blondt. Hva tror du, kjære blogg-leser? Vil det kle meg?
Jeg trodde forresten jeg skulle besvime da det løp en sort katt foran meg rett før bussen kom, men så var det bare en kattunge og de teller ikke.

Vel, dagen har egentlig gått ganske greit så langt. Før jobben begynte, sendte jeg en sms til kjæresten min, Sal P, om at jeg gledet meg til å treffe ham senere på dagen. Han jobber så utrolig mye for tiden, så vi sees ikke så ofte. Han sier at han gjør det for meg, for han holder på med en oppfinnelse som skal gjøre ham rik. Da skal han ta meg med verden rundt og kjøpe leilighet på ”The World” – luksusskipet. Tenk lille beskjedne meg – Unn Vik fra bittelille Norge – skal bo sammen med verdens rikeste mennesker. Sal P sier at han skal kjøpe dyre designerklær og designersmykker til meg, slik at jeg skal føle meg på samme nivå som de andre rike. Fnis. De andre rike. De og jeg. Tenk, det skal bli meg. Jeg har alltid drømt om en rik mann, og nå ser det ut til å gå i oppfyllelse. Sal P vil ikke si hvilken oppfinnelse han jobber med. Det er visst superhemmelig og kan revolusjonere verden fullstendig. Jeg tror det har noe med fortiden hans å gjøre, noe skolegreier tror jeg.

Sal P liker at jeg er lege. Han er stolt av å presentere meg for andre. Jeg tror han forguder meg, for han vil nesten gjøre hva som helst for meg. Nå har jeg vært lege i ganske mange år, og jeg ser at kollegaene mine blir stadig yngre. Det er et fint yrke, og jeg er glad for at rekrutteringen er god, særlig siden jeg kommer til å slutte når Sal P blir rik. Det blir rart å slutte, men det blir nok ikke tid til jobb når vi skal reise så mye, og jeg må velge ut gode, passende klær, sminke og stylister til enhver tid. Kanskje jeg også får mer tid til å brodere? Det er en fin hobby. Jeg broderer helst med diamantsting, og yndligsmotivene er hester og atomkraftverk.

Nei, nå er det på tide å gi seg. Sal P burde ha vært her snart, han skulle vært her til ni-nyhetene, men han har vel glemt tiden igjen. Han nærmer seg et gjennombrudd på oppfinnelsen, tror jeg. Det blir spennende å høre. Jeg tror jeg logger meg på msn for å se om jeg får tak i ham der. Han jobber alltid på pc-en, så det er en viss sjanse.